Servodrev er en viktig komponent i moderne bevegelseskontroll og er mye brukt i automasjonsutstyr som industriroboter og CNC maskineringssentre. Spesielt har servodrev som brukes til å kontrollere synkrone AC permanentmagnet-synkronmotorer blitt et forskningshotspot både innenlands og internasjonalt. For øyeblikket bruker vekselstrømservodrive-design vanligvis en tre-sløyfekontrollalgoritme basert på vektorkontroll for strøm, hastighet og posisjon. Riktig utforming av hastighetssløyfen i denne algoritmen spiller en avgjørende rolle i ytelsen til hele servokontrollsystemet, spesielt når det gjelder hastighetskontroll.
I hastighetssløyfen til en servodrivenhet er nøyaktigheten av sanntidsmåling av motorrotorhastighet avgjørende for å forbedre de dynamiske og statiske egenskapene til hastighetskontrollsløyfen. For å balansere målenøyaktighet og systemkostnader, brukes inkrementelle fotoelektriske kodere vanligvis som hastighetssensorer, og den tilsvarende vanlig brukte hastighetsmålemetoden er M/T-metoden. Selv om M/T-metoden tilbyr et visst nivå av målenøyaktighet og et bredt måleområde, har den iboende ulemper, hovedsakelig inkludert: 1) minst én komplett koderpuls må detekteres innenfor hastighetsmålesyklusen, og begrenser den laveste målbare hastigheten; 2) det er vanskelig å strengt synkronisere de to kontrollsystemets tidtakere som brukes til hastighetsmåling, noe som gjør det umulig å garantere målenøyaktighet i situasjoner med store hastighetsvariasjoner. Derfor sliter tradisjonelle hastighetssløyfedesign som bruker denne hastighetsmålemetoden med å forbedre hastighetssporingen og kontrollytelsen til servodrevet.
